Høstens fugler i Danmark – standfugler og trekkfugler du kan se på tur

Om høsten kan man ikke bare støte på de vanlige fuglene, også kalt stasjonære fugler, som oppholder seg i Danmark året rundt og aldri trekker sørover. Fuglelivet om høsten er nemlig ganske spesielt, spesielt i september og oktober, når det er mye fugletrekk. Fugler fra hele verden trekker sørover fra blant annet Sverige, Norge, Russland og til og med Arktis. Noen blir i Danmark, mens andre fortsetter reisen lenger sørover. 

Er du interessert i fugler, eller ønsker du bare å vite litt mer om hvilke du kan møte når du er ute på tur om høsten eller ser i hagen, les videre her. I løpet av denne artikkelen vil du bli klokere på hvilke fugler som alltid oppholder seg i Danmark og blir her i høstmånedene, samt hvilke som har reist den lange veien fra for eksempel Russland eller Arktis for å kunne synge for deg og resten av leiren under frokosten. 

Stasjonære fugler er fugler som blir i Danmark året rundt og ikke trekker verken sørover eller nordover. De små danske fuglene ser vi ofte, og de fleste av oss ble nok tatt med på tur i barneskolen for å lære å kjenne igjen rødhalsen og kjøttmeisen. Likevel er det begrenset hva vi vet om de små flyverne, til tross for at vi møter dem overalt – spesielt ute i det fri, hvor vi virkelig beveger oss inn på fuglenes domene. Lær de små fuglene bedre å kjenne ved å lese denne seksjonen. 

Rødhalsen

Rødhalsen er muligens en av de lettest gjenkjennelige fuglene du finner i skogen eller i hagen. Den har en svært gjenkjennelig rød brystflekk, som ikke ses hos andre fugler. Den blir ikke mer enn 16 cm høy og veier sjelden mer enn 22 gram. Rødhalsen er uten tvil en liten fugl, men den blir lettere å få øye på i naturen på grunn av sin vakre røde hals. 

Rødhalsen er medlem av spurvefamilien, som finnes i utallige arter her i Danmark. Spurvene er, sammen med svarttrosten, noen av de mest utbredte og vanlige fuglene i Danmark. Bestanden av rødhals øker, så hvis du skal ut på tur i skogen eller har en stor hage, er det stor sjanse for at du kan få øye på den lille rødhalsede fuglen. 

Gråspurven

En annen liten spurv som du også kan se i Danmark hele året, er gråspurven. Denne fuglen er bare litt større enn rødhalsspurven, og er derfor også en veldig liten fugl. Samtidig er den også mye vanskeligere å få øye på på grunn av sine grå nyanser. Gråspurven har virkelig kontroll på sin kamuflasje! Den er grå med brunlige tegninger på vingene og på hodet. Gråspurven holder seg hovedsakelig i hager og andre bebodde områder. På 1970-tallet var gråspurven den mest vanlige fuglen i Danmark, men etter hvert har antallet av denne lille fuglen gått ned til fordel for en annen spurv – nemlig skogspurven, som er litt større og er brun uten tegninger. 

Svarttrosten

Svarttrosten er en trostefugl og en del større enn de små spurvene, da den kan veie helt opp til 100 g. Det er en liten forskjell på hannen og hunnen når det gjelder svarttrosten. Hannen er helt svart, mens hunnen kan være litt mer brunlig – men fortsatt så mørk at det til tider kan være vanskelig å se forskjell på de to kjønnene. Svarttrosten har blitt den mest vanlige fuglen i Danmark og kan sees nesten overalt. 

Hvis man virkelig er interessert i fugler, eller har et ønske om å se andre fugler enn de vanlige danske standfuglene, er høsten definitivt tiden for det! Det er utallige fuglearter som krysser Danmark om høsten, på grunn av Danmarks plassering mellom de nordlige landene og resten av Europa når de er på vei sørover. Lær hvilke trekkfugler du kan se om høsten ved å lese dette avsnittet. 

Hvor kan man se trekkfugler? 

Et av stedene du kan se trekkfugler er på østsiden av Sjælland. Du trenger imidlertid ikke reise helt til Sjælland hvis du ønsker å se fuglene, men bor i Nordjylland. Skagen er nemlig også et svært godt sted hvor du kan se store fugleflokker krysse over Jylland. Du kan også dra til Vadehavet, som er et sted hvor mange fugler enten tar en velfortjent pause eller slår seg ned for vinteren. Det er frodig, og her finner de masse næring som kan ta dem til neste stopp på reisen. 

Hvorfor migrerer fugler sørover? 

Størstedelen av verdens fuglearter migrerer og det er faktisk bare noen få som er standfugler. De standfuglene som for eksempel finnes i Danmark, som svarttrosten eller rødhalsen, er rett og slett ikke store eller robuste nok til å kunne overleve en lengre reise sørover. Deres eneste håp for å overleve vinteren er derfor å bli i Danmark. De, som derimot trekker sørover, styres av hekkeplasser samt muligheten for å skaffe mat. 

For eksempel finnes det fugler som havternen, som hekker i Antarktis og andre nordlige områder. Det er nok næring i løpet av sommeren, og derfor har det blitt et ideelt hekkeområde. Men vinteren er for hard, og havternen trekker derfor hele veien til Sør-Afrika. Havternen regnes som den fuglen som trekker aller lengst. 

Noen antar også at fugletrekk er noe som tilhører fuglenes urinstinkt. Det ligger rett og slett dypt i fuglene å reise langt for å overvintre, og de holder seg til hekkeplasser de kjenner og som eventuelt er vist dem av flokken. Kanskje det er årsaken til havternens lange reise fra Arktis til Sør-Afrika hvert år. 

Havternens lange og ufattelige reise kan sammenlignes med historien om havskilpaddene som lever langs Afrikas østkyst. De har hekket på de samme øyene i tusenvis av år. Verden har imidlertid forandret seg og har ikke alltid sett ut som den gjør nå. Tidligere lå havskilpaddens hekkeøyer nær den afrikanske østkysten. Dessverre er det ikke tilfelle lenger! Selv om havskilpaddene nå må reise tusenvis av kilometer for å nå hekkeplassene sine, fortsetter de trofast. Det ligger dypt i havskilpaddene at de absolutt må hekke på disse bestemte øyene, uansett hva det koster – akkurat som havternen er fast bestemt på å fortsette å fly fra Arktis til Sør-Afrika hvert år for å overvintre. 

Fuglens orienteringsevne 

Trekkfuglen har en utrolig evne til å orientere seg, og denne evnen er rett og slett genetisk betinget. Nesten alle fugler har denne utrolige evnen, men det finnes noen få arter som ikke har vært like heldige som resten. For eksempel må svaner og gjess læres opp av foreldrene sine for å kunne orientere seg når de trekker sørover eller nordover. Forskere vet fortsatt ikke helt nøyaktig hvordan de kan ha slike formidable orienteringsevner. Det eneste forskerne så langt kan slå fast, er at fuglene bruker naturen i form av jordens magnetfelt, solen, månen, stjernene og polarisert lys når de reiser.

Vannstær

Ofte kan du få øye på en fossekall i løpet av vinteren. Denne fuglen er nemlig en vanlig gjest i Norge i vintermånedene, selv om den drar til enten Sverige eller Norge i sommermånedene for å hekke. Den er svart og brunlig, men med en hvit hals – ganske lik rødhalsens tegning. Denne fuglen veier omtrent 65 gram, og selv om det er en liten fugl, velger den å ta sjansen hvert eneste vår og høst ved å trekke sørover når vinteren kommer til Norge og Sverige. Fuglen søker føde i vannet og kan finne på å stupe rett ned i vannflaten for å fange små spiselige insekter og lignende. Denne måten å skaffe føde på har også gitt den navnet sitt. 

Sangsvane

Sangsvanen er en av de tre svanearter vi har i Norge. I motsetning til knoppsvanen liker den å beite, og derfor kan du ofte få øye på sangsvanen på jorder og lignende. Det er sjelden at sangsvanen hekker i Norge, den kommer heller hit for å overvintre. I vår- og sommermånedene oppholder den seg mye lenger nord i Norge, Nord-Sverige, Finland og Russland. Den kan bli opptil 11 kg som voksen med et vingespenn på opptil 2,8 meter. Det er definitivt en stor fugl, og den er derfor også lett å få øye på på himmelen når den trekker mot vinterhjemmet i Norge. Samtidig kan du lett avgjøre om det er svaner du ser på himmelen, på grunn av dens lange og vakre hals.

Fjellvåk

Fjellvåken er en rovfugl og minner delvis om en musvåk. Musvåken hekker ofte i Norge, mens fjellvåken hekker i Norge og Sverige og bare kommer til Norge for å overvintre i de mildere temperaturene. Den er kjent som Norges mest vanlige rovfugl, og fuglen er også svært utbredt i Russland og Nord-Amerika. Den kan bli opptil 60 cm lang og veie opptil 1 kg. Fjellvåken er ganske stor, med et vingespenn på 140 cm, som lett kan klare reisen fra Norge eller Sverige til Danmark, hvor den foretrekker å hekke. 

Både sangsvanen, fossekallen og fjellvåken er fugler du kan se i norsk natur gjennom vintermånedene. Samtidig er det vakkert og unikt å se disse fugleflokkene fly over Norge når de leter etter det rette stedet å slå seg ned for vinteren. Dra til et av de kjente stedene hvor du kan få øye på fuglene når de ankommer, og ta gjerne med kikkert, en varm kopp kaffe og godt selskap. God fornøyelse! 

Høsten, og selvfølgelig vintermånedene, er den tøffeste tiden for de små sangerne. Kunne du tenke deg å gi fuglene en hjelpende hånd med å finne mat? Vi gir deg her en oppskrift på næringsrikt fuglefor, som du kan sette ut i hagen eller servere til vintergjestene når du er på tur i naturen. 

Man kan kjøpe flere forskjellige frøblandinger til fugler, og det er nyttig å vite hvilke blandinger som er best for de artene du ønsker å mate. Hvis du for eksempel vil sette ut hjemmelaget fuglemat i hagen, bør du tilpasse maten til musvitter, småspurver og svarttrost. Disse fuglene trenger ofte fettrik mat som solsikkefrø, samt bær, rosiner og havre. Hvis du derimot ønsker å plassere den hjemmelagde fuglematen ute i naturen for å hjelpe fuglene i skogen, kan du også med fordel tilsette rester fra middagen som poteter og kjøttrester. I skogen finnes det ofte også større rovfugler som setter pris på denne typen kost. 

Oppskrift 

1. Smelt 500 gram usaltet fett i en gryte på lav varme. Det er viktig at fettet er usaltet, siden fuglene ikke tåler for mye salt. Du kan gjerne bruke palmin. 

2. Bland 1 kilo frøblanding i gryten (og tilsett eventuelt ingredienser som spesifisert for de artene du skal mate). Bland godt, så alle frø, nøtter og lignende er dekket av fettet. På den måten holder fuglematen bedre sammen.

3. Ha blandingen i små kakeformer og sett en pinne i “deigen” for å lage et hull. Når blandingen er avkjølt og har stivnet, kan du ta “deigen” ut av kakeformen og ta ut pinnen. 

4. Du kan nå feste en snor i hullet der pinnen satt, for å henge opp “deigen”. Hvis du skal henge den opp ute i naturen, bruk da natursnor, og sørg for at snoren ikke sitter slik at en liten fugl kan komme i konflikt med den og skade seg.

Høsten byr altså på mange spennende fugleopplevelser i den norske naturen. Både de kjente standfuglene og de mange trekkfuglene bidrar til å gjøre årstiden spesiell for alle som elsker friluftsliv og natur.

Neste gang du er på tur i skogen, ved kysten eller bare oppholder deg i hagen, kan det derfor lønne seg å se litt ekstra opp mot himmelen eller lytte til lydene rundt deg. Kanskje får du øye på en flokk svaner på vei mot vinterkvarteret, eller en liten rødhals som hopper rundt mellom grenene.

Med litt oppmerksomhet kan fuglelivet gi en ekstra dimensjon til dine naturopplevelser – enten du er på fottur, på sheltertur eller bare nyter en stille morgen med en kopp kaffe under åpen himmel.