Telt

Det er mange fordeler med å overnatte i et telt. De har ofte myggnett, holder regn og vind ute, gir mer privatliv, og mye mer. Mange moderne telt er laget med alle mulige teknologier basert på mange, mange års erfaring. Derfor kan det også være utrolig mange ting å ha kontroll på når man skal kjøpe et telt. Nedenfor er en gjennomgang av noen av de mest relevante tingene å se etter, slik at du kan velge det teltet som passer best til akkurat ditt behov.

HVILKEN SESONG?

Når man ser på telt, står det ofte hvor mange sesonger de egner seg for. De fleste telt er enten 3-sesongs eller 4-sesongs, men det finnes opptil 5-sesongs telt. Disse vurderingene er ikke super intuitive, da de ofte må tolkes som at jo flere sesonger, desto kaldere vær kan teltet brukes i. For eksempel passer et 4-sesongs telt best til vinteren og er ikke så bra for de tre andre sesongene.

3 sesonger

Et 3-sesongers telt, som er den mest vanlige typen, er som utgangspunkt designet for sommer, vår og høst. Det kan imidlertid ofte brukes om vinteren hvis man befinner seg et sted som i Danmark, hvor det ofte ikke blir så kaldt. Disse teltene er typisk lette, har god ventilasjon, og beskytter deg primært mot insekter, vind og regn. I tillegg kommer 3-sesongers telt vanligvis med et innertelt og et yttertelt. Dette gir nemlig stor fleksibilitet, da man for eksempel kan nøye seg med å bruke innerteltet når det er varmt og ikke regner eller blåser for mye.

4 sesonger

Til tross for navnet er et 4-sesongers telt best egnet for vinterbruk. De er designet for ekstremt vær og er derfor vanligvis laget av mer slitesterke materialer som gjør dem sterkere. De kan tåle kraftig vind og tung snø. Samtidig har de ventilasjonssystemer som begrenser kondens. Et 4-sesongers telt er dermed fantastisk for vintercamping og til og med visse alpine ekspedisjoner.

KONSTRUKSJON/FORMET

Teltene kommer i mange forskjellige former, da disse har ulike fordeler og ofte er forskjellige kompromisser mellom komfort og styrke av det aktuelle teltet. Enkelte typer er mest egnet for bilcamping med familien om sommeren, mens andre er designet for å kunne tåle de ekstreme forholdene man for eksempel finner på Mount Everest. Her er en gjennomgang av noen av de mest vanlige typene teltkonstruksjoner, men det finnes også mange flere der ute.

Kuppelformede telt

Denne typen er ofte ganske sterk, da teltstengene krysser hverandre på midten. Dette gjør teltet motstandsdyktig mot både vind og snø. Denne konstruksjonen gjør også at teltene ofte kan settes opp uten plugger (frittstående), slik at man enkelt kan flytte det etter at det er slått opp, eller lettere kan slå det opp på harde overflater som på steiner. Kuppeltelt for to eller flere personer har ofte dører på begge sider med fortelt, slik at man ikke trenger å krabbe over hverandre hvis man skal ut om natten. Ulempen med denne formen er at de bare er stabile når de er forholdsvis små, samt at de ikke har så mye innvendig plass i høyden.

Turtelt

Disse minner mye om kuppeltelt, men er ofte designet for å være lavere, da dette reduserer vekt og gjør dem mer motstandsdyktige mot vind. Vandretelt kjennetegnes ved å være utrolig lette, enkle å sette opp, og de er veldig små. Det er vanligvis en eller flere apsis (fortelt) med plass til oppbevaring av utstyr. Fordi de ofte er så små, velger mange et vandretelt med plass til én person mer enn det de trenger, da det ellers kan bli ganske trangt. Til gjengjeld er det utrolig fint å spare på plass og vekt, spesielt hvis man selv skal bære teltet. Ulempen med vandretelt er at de kan være ganske lave innvendig.

Tunneltelte

Tunneltelt er ofte mer romslige og dermed mer komfortable enn kuppeltelt. Hvis de er designet for friluftsliv, er de ofte lette og enkle å sette opp. Dermed kan de være super til både fotturer og bilcamping. De har typisk et ganske romslig fortelt med masse plass til oppbevaring av utstyr, men det er ofte også plass til opphold, for eksempel når det regner. Likevel er denne konstruksjonen ikke den beste til å motstå kraftig vind.

Tipi telt

Også kalt pyramidetelt eller lavvu. Tipitelter er superpopulære i Danmark. De er så romslige at man kan stå oppreist inne i dem. Man kan til og med sette opp en vedovn i midten og bruke ventilasjonshullet i toppen av teltet som pipe. Et tipitelt fungerer dessuten veldig godt som en "fellessal" hvis man er mange på tur sammen. Ulempene er imidlertid at disse teltene ofte er veldig tunge og ikke alltid særlig beskyttende mot insekter og vind.

Geodesiske telt

Dette er en form for kuppeltelt, hvor det er flere stenger som krysser hverandre, noe som gjør teltet så stabilt at det kan motstå virkelig ekstreme forhold. Det er den sterkeste teltkonstruksjonen man kan få. Derfor vil man også ofte se denne typen telt i base camps ved store fjell. Geodetiske telt har ofte en litt større apsis enn et kuppeltelt, slik at denne kan brukes til å lage mat på gasskomfyr. Det er normalt ikke anbefalt å ha ild i teltet sitt, ikke engang i forteltet, men på fjellbestigningsekspedisjoner gjør man det ofte likevel, da det ikke finnes andre muligheter. Ulempene med denne typen telt er at de ofte er veldig dyre, veldig tunge, og noe mer besværlige å slå opp.

MATERIALER

Et telt består typisk av et innertelt, ytterduk og stenger, som alle naturligvis er laget av forskjellige materialer med ulike egenskaper. Her er de mest vanlige materialene du vil støte på, samt deres fordeler og begrensninger.

Selve teltet

De mest vanlige materialene for å lage telt av, er nylon, polyester og bomull (eller en kombinasjon av disse).

Nylon er et sterkt materiale som, sammenlignet med polyester, er mer elastisk og kan veves slik at det blir veldig lett, noe som gjør det spesielt godt egnet for lettvekts telt. I tillegg er nylon vanligvis mer motstandsdyktig mot mugg, insekter og kjemikalier. Det er for det meste også mer slitesterkt.

Polyester er veldig sterkt og mer motstandsdyktig mot varme og UV enn nylon. I tillegg tørker det noe raskere, men er også vanligvis tyngre.

Bomull er et deilig og mykt materiale som har vært mye brukt til telt gjennom tidene. På grunn av materialets pusteevne skaper det et bedre inneklima, da bedre ventilasjon reduserer kondens. Dette gjør samtidig at et bomullstelt ikke blir like varmt om sommeren. Det er viktig å huske å "vanne" det nye bomullsteltet før det tas i bruk første gang, da det først vil være helt vanntett etter dette. Man kan for eksempel sette opp bomullsteltet i regnvær, eller skylle det med en hageslange før man skal bruke det første gang.

Belegg

I tillegg til selve materialet som teltet er laget av, blir det ofte også behandlet med en coating. Dette hjelper med å holde vann ute samtidig som det gjør teltet mer slitesterkt. De mest vanlige typene coating er polyuretan (PU) og silikon (SI). PU er den mest økonomiske løsningen, men fordi det legger seg på utsiden av stoffet, kan det godt falle av med tiden, for eksempel hvis teltet pakkes ned mens det fortsatt er vått. SI derimot, trenger inn i stoffet, noe som gjør at det ikke kan falle av. Samtidig gjør SI stoffet mer elastisk, sterkt og vannavvisende slik at det også tørker raskt. Noen telt er i stedet behandlet med Polyvinylklorid (PVC), noe som gjør dem ekstra sterke og svært vanntette, men det tilfører også vekt og øker risikoen for kondens.

Teltstengene

Det er også relevant å se på hvilket materiale teltstengene er laget av, da disse utgjør en viktig del av teltets strukturelle integritet. Ofte må man gå på kompromiss mellom stengenes styrke, vekt og pris. Teltstenger av glassfiber er ofte de billigste man kan finne. De veier ikke så mye, men har også lettere for å knekke. Likevel kan de vare lenge hvis man tar godt vare på dem. Aluminiumsstenger er veldig sterke i forhold til hvor mye de veier. De er generelt veldig lette og går ikke så lett i stykker. De brukes ofte til lettvekts vandretelt. Karbonfiber har de samme egenskapene som aluminium, men er en smule lettere. De er også noe dyrere. Teltstenger av stål er nok den sterkeste og mest pålitelige typen. Ulempen med stålstenger er at de både tar mye plass og veier veldig mye, så de egner seg best til bilcamping, for eksempel. En nyere ting er teltstenger av luft. Disse er en slags rør som er innebygd i teltet, og som må blåses opp. Denne typen er typisk ganske dyr og finnes mest i store familietelt.

VANNTETTHET OG VENTILASJON

De fleste ønsker at teltet deres er vanntett. Det er imidlertid ikke alltid enkelt å vurdere hvor vanntett et telt faktisk er, siden flere av de oppgitte målene ikke har en standardisert definisjon for hvordan de skal måles på tvers av ulike produsenter. Derfor må man ta flere faktorer i betraktning, som teltets materialer, overflatebehandling, vannsøyletrykk, sømmer, samt hvor godt teltet ventileres.

Vannsøyletrykk

Vanntrykksøylen angir hvor mange millimeter vann en kvadratmeter av et materiale kan motstå. Som en tommelfingerregel er det vanntett når vanntrykksøylen er rundt 1500-2000 mm eller mer. En teltbunn bør helst ha en noe høyere verdi, da denne skal kunne motstå vann når den presses mot en våt jordbunn. Det er imidlertid forskjellig hvordan vanntrykksøylen måles, og det er noen ting man må være oppmerksom på når man ser på disse verdiene. Et telt med lav vanntrykksøyle, som samtidig har en coating av høy kvalitet, vil holde seg vanntett lenger. Derimot vil et telt som kun er behandlet med PU av lav kvalitet raskt slutte å være vanntett, da coatingen raskt slites av, men kan godt ha en veldig høy vanntrykksøyle. Derfor er det viktig å se på vanntrykksøylen sammen med teltets materialer for å danne seg en bedre idé om hvor vanntett det faktisk er.

ikke kan tapes og i stedet blir sydd på en bestemt måte. Blir sømmene på teltet ditt slitte, kan du også selv sette på ny tape for å gi ekstra vanntetthet eller for å beskytte mot slitasje.

Kondensering og ventilasjon

Et telt kan også bli vått innvendig. Fuktigheten kommer ofte fra utpust og et fuktig jordunderlag. Man kan redusere kondens i teltet ved å bruke et teltunderlag som skjermet en fuktig jordbunn fra teltet. I tillegg er det viktig å sørge for god ventilasjon i teltet.

TELLTLEIE

Gode telt er super slitesterke og kan vare i mange år. Dette gjelder imidlertid bare hvis man samtidig vedlikeholder teltet sitt. Derfor har vi gitt noen gode råd for teltpleie som vil forlenge levetiden nedenfor.

Ikke pakk ned et vått telt

Sørg alltid for at teltet ditt er helt tørt før det pakkes ned. Dette er nødvendig for å unngå mugg og at eventuell PU-belegg brytes ned. Hvis du må pakke ned et vått telt likevel, sørg da for å tørke det så raskt som mulig. Du kan tørke teltet ditt hjemme ved å slå det opp i hagen eller henge det over et tørkestativ. Sørg også for å oppbevare det løst hjemme og ikke presset sammen, da dette sikrer at det får mer luft, noe som forlenger levetiden.

Rengjør teltet

En gang i blant bør du vaske teltet ditt for hånd med vann og eventuelt en mild såpe (les instruksjonene for teltet ditt da dette kan variere). Skitt og smuss sliter nemlig på teltets materialer, så det varer lenger hvis det blir vasket.

Vær forsiktig med glidelåsene

Det er ofte glidelåsene som går i stykker først og må repareres, men det er et par ting du selv kan gjøre for å ta litt bedre vare på dem. Først og fremst er det en god idé å være tålmodig når du bruker glidelåsene, slik at de ikke blir slitt eller setter seg fast. Hvis det samler seg smuss i glidelåsene, kan du med fordel rengjøre dem med en liten børste og eventuelt vann og mild såpe. Du kan til og med gi glidelåsene dine voks for enda bedre holdbarhet.

Bruk et teltunderlag

Det er mye enklere og billigere å bytte ut et teltunderlag enn en teltbunn. Et teltunderlag hjelper med å beskytte bunnen av teltet ditt fra å bli slitt ned og gir samtidig ekstra beskyttelse mot vann nedenfra. I tillegg kan du også sørge for å fjerne skarpe steiner, kvister og lignende fra stedet der du ønsker å slå opp teltet, slik at disse ikke kan skade det.

ANNEN

Disse tingene er ikke nødvendigvis de viktigste å forholde seg til, men de kan bidra til en litt bedre tur, og hvis valget av telt ender opp med å være et spørsmål om detaljer, kan det være praktisk å forholde seg til dem.

Vurder om du trenger ekstra plugger

Når du kjøper et telt, pleier det å følge med plugger. Men det er ofte bare en standardtype, som fungerer fint for de fleste jordtyper. Men hvis du for eksempel skal bruke teltet i sand eller på grus, bør du vurdere om du også trenger noen plugger som egner seg bedre til disse jordtypene.

Markise

Mange telt har et fortelt (også kalt apsis), hvor man kan oppbevare utstyr, og er det stort nok, kan det brukes til opphold. En apsis er supert å ha, spesielt hvis det er begrenset plass inne i sovekabinen. Det er altså relevant å vurdere om du ønsker at ditt nye telt skal ha et fortelt.

Lommer og ting å henge ting i, for eksempel lamper

En annen ting du kan se etter, er om det finnes løkker, lommer og annet hvor du kan henge og/eller oppbevare tingene dine. Her må du vurdere hva ditt behov er, og om det stemmer overens med det som finnes i teltene du vurderer.

Ta med lappeutstyr

Det er en god idé å skaffe seg et reparasjonssett til teltet sitt, som man kan ha med seg på tur, slik at man er forberedt hvis det plutselig lekker et sted. Når man kjøper reparasjonssett til teltet sitt, er det viktig å sette seg inn i hva som passer best til det materialet teltet er laget av, slik at lappene kan sitte ordentlig fast.