Bushcraft - Hva er det?
Bushcraft er noe vi hører mer og mer om. Det kan imidlertid være forvirrende å forstå hva bushcraft egentlig handler om, siden ordet brukes i mange forskjellige sammenhenger. Denne artikkelen vil gi deg et innblikk i hva bushcraft er og hva dette engelske begrepet dekker. Videre vil artikkelen kort berøre historien om bushcraft, hvordan begrepet har utviklet seg i samfunnet vårt gjennom tidene, og understreke hvilke ferdigheter og evner en person bør ha for å mestre kunsten å bushcrafte til det fulle.
Ordet bushcraft
Ordet «bushcraft» stammer opprinnelig fra det engelske språket. Det er to ord som er satt sammen, og semantisk oversatt til norsk betyr de «kratt»/«villmark» og «håndverk». Når man først hører ordet «bushcraft», og kjenner det engelske språket, tenker man derfor raskt at bushcraft refererer til kunsten å lage håndverk av elementer som er funnet i «krattet» eller generelt i «villmarken». Likevel dekker betydningen av bushcraft mye mer enn bare denne typen håndverk.
Faktisk refererer begrepet «bushcraft» etter hvert til et helt område av ferdigheter, som til sammen gir en person evnen til å leve i naturen og av naturen. Det er samtidig ikke nok bare å overleve på måfå – vedkommende bør være i stand til å kunne bygge opp et bærekraftig liv uten hjelp fra moderne og overflødige redskaper. Bushcraft handler om kun å ta med det essensielle, og være i stand til å nyte det primitive friluftslivet, samt å få dekket sine behov.
Hvis man behersker “bushcraft”, handler det derfor ikke bare om å kunne lage håndverk av naturens elementer, men at man derimot er i stand til å kunne leve av naturen. Du skal ikke bare overleve, men trives, og det er ofte en livslang utdannelse, siden det krever uendelig mye for virkelig å kunne mestre kunsten å bushcrafte.
Historien om bushcraft
Idéen bak bushcraft har eksistert i vår verden lenger enn vi aner, da det var slik vi levde før sivilisasjonen, slik vi kjenner den, ble oppfunnet. Likevel kan det dateres når vi begynte å bruke dette begrepet, når og hvordan det også ble populært blant oss.
Et av de første gangene begrepet bushcraft ble brukt, var i Ernest Favencs bok fra 1888: Historien om australsk utforskning fra 1788 til 1888. Det mer moderne fenomenet bushcraft begynte imidlertid med Richard Harry Graves, som etablerte Australsk Jungelredningsavdeling tilbake under 2. verdenskrig. Deretter underviste han i bushcraft og skrev en bok kalt Australian Bushcraft: En guide til overlevelse og camping. Oppmerksomheten rundt begrepet bushcraft økte deretter og ble etter hvert verdenskjent. Populariteten til bushcraft har økt kraftig i takt med diverse TV-programmer, som vi her hjemme i Danmark kjenner som Alene i villmarken.
Bushcraft-ferdigheter
For å mestre bushcraft er det ikke nok bare å kunne kjenne igjen spiselige planter og være i stand til å bygge seg et ly. Du må beherske et helt sett med ferdigheter, siden kunnskap om en enkelt utendørsaktivitet ikke er det samme som bushcraft. Spesielt ferdigheter innen lybygging, bålbygging, anskaffelse av mat og vann samt evnen til å navigere uten GPS blir ofte sett på som egenskaper en ekte bushcraft-entusiast må ha.
Ly
For virkelig å mestre bushcraft er det ikke nok bare å bygge et shelter som kan gi deg ly for vind og vær for en kort stund. Et ekte bushcraft-shelter kan tåle all slags vær, og det bør kunne gi deg ly i lang tid fremover. Du bør også være i stand til å finne det beste stedet for ditt shelter, og samtidig bør du kunne forutsi og være forberedt på hvordan været kan skifte og hva ditt shelter i den sammenhengen kan trenge. Joshua Enyart nevner i sin bok fra 2021, Overleve i villmarken: Essensielle bushcraft- og førstehjelpsferdigheter for å overleve i naturen, av 5 W-er. Disse 5 W-ene er en hjelp for bushcrafters, slik at de kan huske hvilke elementer som er viktige å prioritere når man bygger shelters.
De 5 W'er:
- Tre = Muligheten til å skaffe tre til både å bygge shelter, men også i forhold til vedlikehold av bål mv.
- Vann = Områdets evne til å forsyne vedkommende med drikkevann både nå og fremover
- Vær = Været bør ha innvirkning på shelteret, dets konstruksjon og plassering
- Enkemakere = Området bør undersøkes og ryddes for døde trær (widowmakere), som plutselig kan falle over deg og leiren din
- Willies = Undersøk hvilke insekter mv. som oppholder seg i området. Det bør eventuelt ha innvirkning på konstruksjonen av shelteret, avhengig av hvor i verden du vil bygge
Et shelter kan se ut på mange forskjellige måter, og det finnes ikke én enkelt som nødvendigvis er best egnet for bushcraft, da det avhenger av hvilket terreng personen befinner seg i. Richard Harry Graves, som skrev boken Australian Bushcraft: En guide til overlevelse og camping, beskriver i detaljer, hvordan du kan lage både hastig, semi-permanent og fast shelters, som konstruksjonene senere har blitt kjent som. Boken fra 1888 om moderne bushcraft, slik vi kjenner det i dag, er en av de første gangene det kan dateres at shelter-bygging har blitt beskrevet.
Bål
Pyramidebål
Bålet er noe av det viktigste å mestre fullt ut i bushcraft-kunsten. Uten bål kan du verken få varme, lage mat eller koke vann. Det er ikke nok bare å kunne finne ut hvordan man kløyver ved og får bålet i gang – du bør også kunne holde bålet i gang og eventuelt vite hvordan du holder bål inne i ditt shelter, uten at du får røykforgiftning eller at bålet brenner ned shelteret ditt. En ekte bushcraft-entusiast vet også hvilke materialer som er best egnet til raskt å starte bål, uansett hvilket terreng vedkommende befinner seg i.
En bushcraft-ekspert bør absolutt kjenne til det klassiske pyramidebål, på engelsk kalt Teepee Brann. Dette er den mest grunnleggende måten man kan bygge et bål på. På samme måte brukes denne metoden til å tenne selve ilden på for mange andre båloppbygninger, på grunn av metodens enkelhet.
Den holdbare pagode bål, på engelsk kalt Tømmerhyttebrann, er et mer stabilt bål. Denne typen oppbygning gjør at bålet er ideelt for langvarig bruk, da det ikke lett slukker og i tillegg er enkelt å vedlikeholde.
Mat og vann
Bushcraft handler om å nyte det primitive livet, noe som er umulig hvis man ikke har en utmerket kilde til både vann og mat. En bushcrafter vet også hvordan man tilbereder maten slik at den er fri for eventuelle parasitter, og hvordan kjøttet ser ut hvis det er infisert. Videre vet en bushcraft-ekspert også hvor lenge vannet må kokes for å være rent, hvordan det smaker hvis det inneholder bakterier, og hvordan man filtrerer vann på naturlig vis, dersom dette skulle bli nødvendig.
Det finnes et uendelig antall feller som en bushcraft-entusiast bør kjenne til og være i stand til å utføre i leirens område, inkludert T-bar snarefelle, som den blir kalt på engelsk. Dette er angivelig en av de mest effektive fellene når den settes i aksjon. Videre nevner Dave Canterbury den velkjente Dødfallsfelle i sin bok Bushcraft 101: En feltguide til kunsten å overleve i villmarken fra 2014. Denne fellen kalles også Paiute Deadfall etter Paiute-indianerne, som brukte den hyppig. En ekte bushcraft-ekspert bør kjenne til dyrefotsporene og vite hvilke stier og lignende dyrene bruker, for at disse fellene skal være effektive og gi optimalt utbytte.
Navigasjon
En ekte bushcrafter vet at man ikke alltid kan stole på GPS-en. Hvis signalet er nede, eller personen befinner seg i et område hvor signalet rett og slett ikke når, er det nødvendig å kunne navigere i et område basert på eldre metoder. Her må bushcrafteren virkelig hente inspirasjon fra tiden før GPS, og bør derfor kjenne til både kart og kompass.
I boken Bushcraft 101: En feltguide til kunsten å overleve i villmarken, skrevet av Dave Canterbury, er 5 navigasjonsmetoder beskrevet, som enhver Woodsman bør være kjent med. I boken fra 2014 understreker Dave Canterbury viktigheten av ikke å undervurdere evnen til å navigere med kart og kompass. Disse 5 navigasjonsmetodene har etter hvert blitt kjente i bushcraft-miljøet, da de kan redde enhver bushcraft-ekspert fra å gå seg vill.
Disse 5 navigasjonsmetoder, spesifisert av amerikaneren Dave Canterbury, kalles:
Rekkverk handler om å være i stand til å orientere seg i terrenget og finne tilbake til leiren, utelukkende ved bruk av de elementene som er markert på kartet. For eksempel følger du en elv for å nå et annet område som er observert på kartet. Dermed blir elven til den såkalte rekkverk i dette scenariet. Selv om du utforsker områder rundt elven, er det essensielt at du fortsatt kan se elven i det fjerne. På samme måte bør du ha bakstoppere, og disse blir enda en gang vedtatt utelukkende basert på hvilke elementer som er markert på kartet. Et bakstopp kan for eksempel være et våtmarksområde, en tverrgående elv eller lignende, og hvis du når disse, vet du at du har gått for langt og må snu igjen. Dave Canterburys beretninger om navigasjonsmetoder fortsetter, og det er mye kunnskap å hente i boken fra 2014, spesielt når det handler om å navigere med kart og kompass.
Det er ingen tvil om at man ikke blir en ekte bushcrafter fra den ene dag til den andre, men det finnes absolutt nok litteratur, kurs og utdanninger tilgjengelig for den interesserte. Å beherske kunsten å bushcrafte er virkelig en livslang utdannelse, og det krever både tid og tålmodighet å øve seg på de forskjellige ferdighetene. I tillegg handler det også om å utvikle en naturlig sans og følelse for hvordan bestemte problemstillinger og situasjoner bør håndteres på best mulig måte, og hvordan man forbereder seg på eventuelle fremtidige.
"Det er ikke bare viktig å forstå alle aspekter av kart og kompass, men du må også utvikle en retningssans og evne til å ferdes ved å være nøye oppmerksom på hvor du har vært og hvor du skal."
- Dave Canterbury, Bushcraft 101: En feltguide til kunsten å overleve i villmarken, 2014