I dette blogginnlegget vil fokuset være på mye mer enn bare å lage et lokkekall.
Vi vil gå i dybden med hvordan du best får motivert barnet, eller det unge mennesket, til å utforske naturen, slik at selvtilliten vokser, og det nære båndet til naturen kan knyttes med suksess, allerede fra barnsben.
Les med her og få massevis av innspill til gode naturopplevelser, kanskje er det til og med noe du som voksen også kan ha nytte av.
På usikker grunn med selvtillit!
Naturen gir barn mye mer enn myggstikk og flått, det er et svært effektivt og omfattende læringsrom hvor de kan prøve ut og utvikle både kropp og sinn. Rent sanselig er det ikke noe bedre for et nysgjerrig sanseapparat enn å komme i kontakt med jord, insekter, blader, milde dufter, tørre greiner, våte blader, klissete harpiks, stinkende hjortelort og uglegylp, spisse torner, myk mose, summende mygg og jordhumler.
Det er et virvar av utdanning og sansemotorisk gymnastikk, og alt barna kan romme blir gjort til nyttig informasjon for både kropp og sinn.
Med det sagt, er det ingen hemmelighet at skogen, for noen barn og unge, kan være et sted forbundet med usikkerhet. Ikke nødvendigvis en lammende usikkerhet, men en følelse av utrygghet som kommer til uttrykk gjennom forsiktighet og et større behov for å være nær mor og far når de er ute i naturen.
Skogen kan virke overveldende. Skogens tette og noen ganger mørke passasjer og klaustrofobiske følelser kan rent sanselig være krevende for barn å navigere i, hvis de ikke er vant til å sortere all informasjonen de blir bombardert med.
I tillegg til det fysiske aspektet kan det være krav som ikke samsvarer med deres evner og ferdigheter i alt det praktiske arbeidet som kan være i forbindelse med en tur i skogen. Hvis dere skal lage bål, spise matpakker, sette opp telt eller bare vandre langt uten hensikt eller mål, kan barnet bli demotivert, frustrert og lei seg hvis oppgaven ikke matcher evnene.
Så hva kan man gjøre for å gi barnet eller den unge en følelse av motivasjon og selvtillit som bygger på utvikling av evner og trygghet i naturen?
La oss ta utgangspunkt i en praktisk oppgave, la oss lage et dyrelyd.
Flow Teorien
Uansett hvilken oppgave eller lek man velger for barn, enten det er i naturen eller andre steder, stimulerer man barnets utvikling optimalt når barnet er i en tilstand av FLOW.
Flow er en teori formulert av den ungarske psykologiprofessoren Mihaly Csikszentmihalyi og tar utgangspunkt i positiv psykologi og beskriver hvilke rammer som skal til for at en person befinner seg i en tilstand av flow.
Dere kjenner sikkert følelsen. Dere er i gang med et prosjekt eller en aktivitet som helt og holdent oppsluker deres oppmerksomhet og tid, i en slik grad at når dere ser på klokken kan det ha gått en eller flere timer uten at dere har merket det. Dere befant dere i en tilstand av flow, hvor oppgaven har matchet deres evner og hvor graden av tilbakemelding og følelsen av suksess har vært avgjørende og tilstrekkelig motiverende til at dere har kunnet fortsette under vedvarende eller økende utfordringer.
Flow-tilstanden er viktig for barnets opplevelse av sammenheng i naturen og generelt i hverdagen. Behovet for å oppleve umiddelbar tilbakemelding gjennom de handlingene de utfører, motiverer og skaper mening i den konteksten barnet befinner seg i, og er essensiell for utvikling og troen på egne evner. Selvtillit!
Hvis barnet ikke opplever en sammenheng og suksess mellom handling og resultat, oppstår det naturligvis frustrasjon/angst, og hvis det gang på gang forekommer nederlag hvor barnets evner er utilstrekkelige i forhold til kravene, blir barnet demotivert og finner mest sannsynlig noe annet å gjøre eller blir lei seg. Barnet er først i flow når evnene matcher oppgaven, det kan vi som voksne være med på å regulere.
På den annen side, hvis barnets evner overstiger kravene til oppgaven, vil barnet ikke finne oppgaven eller resultatet stimulerende, og dermed kjede seg. Dette vil til slutt ikke gi mot eller lyst til å gjenta lignende oppgaver med samme pågangsmot.
Grafen nedenfor viser hvilke forhold som må være til stede for å oppnå en tilstand av flow.
Grafen er en visualisering av når barnet oppnår en tilstand av flow. Oppgavens vanskelighetsgrad må ikke overstige barnets kompetanser, da det kan føre til 'angst' og stress. Oppgaven må heller ikke være for enkel, da det kan føre til kjedsomhet.
Men når du matcher oppgave med kompetanser, kan barnet oppnå flow og i løpet av oppgaven oppleve en økning i vanskelighetsgrad og kompetanser da barnet selv kan utvikle og tilpasse ferdigheter.
Vårt råd for å oppnå flyt er å starte forsiktig med kravene. Det er bedre at barnet begynner med å kjede seg inntil man finner et passende nivå, fremfor at barnet umiddelbart møter en uoverkommelig mur av krav og blir konfrontert med alle de tingene barnet har utfordringer med.
Når man etter hvert kjenner kompetansenivået og trygghetsnivået i forhold til lek og arbeid i skogen, blir det lettere å tilrettelegge og utarbeide passende oppgaver med tanke på flyt.
La oss nå ta utgangspunkt i en praktisk oppgave i naturen som vi kan tilpasse og prøve å matche evner med utfordringer.
Dyrekaldet - Slik gjør dere.
Et dyrekall er i denne sammenhengen en tommelstokk-størrelse pinne, delt på midten, lett uthult og med et gressstrå i midten. Dette enkle leketøyet/verktøyet kan brukes på flere måter. Det tilsvarer en fløyte som lager den lyden som kommer når du blåser gjennom et gressstrå du har mellom tomlene. På den ene siden er det en oppgave vi kan utarbeide for å gå gjennom trinnene i hva det vil si å konstruere et slikt dyrekall, altså at vi lager dyrekallet for å utvikle ferdigheter i skjæring, sliping og å bearbeide materialer i skogen.
Det kan også være en oppgave hvor vi fokuserer på en felles prosess, med mer hjelp og støtte hvor flytprosessen kommer i spill senere gjennom lek og moro med dyrelydene.
Uansett hvor fokuset ligger fra den voksnes synspunkt, er det viktig at barnet opplever flyt gjennom de forskjellige stadiene, så hvis barnet trenger mer støtte til de praktiske aspektene, hvor flyt fortsatt kan oppnås gjennom hjelp og delegering av oppgaver, så støtt der det gir mening og prøv å oppnå større selvstendighet og flyt gjennom en tilhørende lek etterpå.
Dyrekallet er i hvert fall en måte å sette mulige tilhørigheter til naturen i gang, da et enkelt hjemmelaget dyrekall kan gi anledning til lek og læring. Dyrekallet har et trygghetsaspekt, da det er en måte å kontakte eller påkalle oppmerksomhet hvis man kommer litt bort fra hverandre i en aktivitet eller når man utforsker.
Dyrekaldet kan være en krevende prosess, og vi anbefaler den til større barn, fra 8 år og oppover.
Steg for steg
Under alle stadier av konstruksjon av dyreklokken, må man vurdere den visuelle presentasjonen, altså eksempler på hva som skal arbeides med og hvordan. Ha en dyreklokke klar og ha selv kjennskap til prosessen.
En god idé er å forvise:
- Det ferdige produkt laget på forhånd
- Verktøy (kniv, sag, snor)
- Teknikker, når man etter hvert kommer til dem.
Presenter dyrelyden og hva den kan, og sett i gang raskt.
Trinn 1: Finn en pinne
Pinnen skal være tommel tykkelse (voksen tommel) og gjerne lang siden man alltid kan skjære til. Prosessen kan være så lang som nødvendig da barnet her undersøker området og kanskje bestemmer seg og ombestemmer seg for en pinne en håndfull ganger. Sett rammen for hva som skal skje, og gi rom. Vær gjerne nær for spørsmål og veiledning.
Tresorten er likegyldig, bare pinnen ikke er råtten, eller frisk, så vi ikke ødelegger nye trær. En fallen, tørr pinne fra et tre vil være fin.
Trinn 2: tilpass pinnen
Nå skal pinnen sages, splittes og skjæres til.
Vurder barnets evner til verktøyet her, og støtt underveis hvis behovet er der. Det er bedre at barnet møter støtte fra en voksen, fremfor nederlag gjennom for høye krav.
Sag pinnen fra begge ender slik at den er ca. 7-10 cm.
Del pinnen i midten på langs med en kniv, hvor du stiller den opp på høykant og banker knivbladet med en annen pinne. Det kalles batoning.
Skjær nå en fordypning på innsiden av hver halvdel av pinnen, slik at det blir et hulrom i midten når du setter de to halvdelene sammen igjen. I hulrommet skal gressstrået ligge.
Hvis det er for vanskelig å skjære hulrommet, ha på forhånd en pinne med grovt sandpapir på, slik at de kan slipe seg til en fordypning uten å måtte kjempe med å vinkle kniven riktig.
Skjær eller sag en liten rille hele veien rundt toppen av pinnen til en snor senere, slik at dyrekallet kan henges i lommen eller på vesken. Unngå helst å lage halskjeder og armbånd, da det aldri er smart å løpe gjennom en skog med en snor rundt halsen.
Trinn 3: Finn gressstrå
Finn et gressstrå du kan sette inn i hulrommet. Samme prosess her, sett rammen med et eksempel og la dem utforske naturen. Gressstrået kan gjerne være bredt og heller for langt enn for kort.
Sett inn gressstrået og bind snoren i sporet.
Trinn 4: Test dyrekallet
Finn nå den riktige posisjonen for gressstrået, den riktige vinkelen med munnen og hvor hardt du skal blåse. Det skal helst gi en høy og tydelig pipinglyd. Bytt ut gressstrået når det blir for vått eller går i stykker. Vær tålmodig i dette trinnet, det kan være utfordrende å finne den riktige kombinasjonen av vinkel, gressstrå og blåsekraft. 
Trin 5: Bein!
Som nevnt er det et trygghetselement å kunne tilkalle venner eller familie på tvers av skogen med et dyrelyd, noe som er et betydelig aspekt hvis man ikke føler seg trygg i skogsområdet. Men det er også et verktøy vi kan bruke til aktiviteter som for eksempel gjemsel.
Velg et område der leken skal foregå, og lek deretter gjemsel med dyrelyder. Reglene bestemmer dere, men bruk dyrelyden til å gi lyd til personen som finner. Det er en god og morsom måte å utforske naturen på, samtidig som man bruker dyrelyder på en spennende og annerledes måte.
Huske!
Det trenger ikke å ta lang tid å lage dyrekallet. Det flow handler om er å matche utfordringer med kompetanser og å gi barnet en følelse av suksess og en opplevelse av at de lykkes med en utfordring. Opplevelsen av sammenheng og mening er viktigere enn at oppgaven tar lang tid. Flow skjer også i de små øyeblikkene og i lekene etterpå.
Hvis barn skal få mot og bli motivert for naturen (og for alt annet for den saks skyld), må deres motivasjon og lyst bygges på selvtillitsbyggende suksesser, basert på trygghet og kunnskap om at det finnes støtte å få hvis de blir overveldet. Støtt barnets naturlige instinkter i skogen, og gi rom for fantasien.
🎥 Vi har også laget denne trinn-for-trinn-guiden som video - se den her 👇🏼