En guide til å plukke vårens første grønne skudd
Våren begynner stille og rolig å titte frem i mars, og selv om naturen fortsatt ser litt vintertrøtt ut, skjuler skogbunnen og grøftekantene allerede deilige, spiselige planter. Hvis du elsker friluftsliv og bushcraft eller bare vil ha en smaksprøve på den ville naturen, er det nå du kan ta med deg sankekniven og dra ut på oppdagelse - det finnes utrolig mange spennende planter og urter å sanke allerede tidlig på våren.
Her får du en guide til noen av de beste plantene du kan sanke i mars – og hvordan du kan bruke dem i ditt uteliv.
Hva betyr det «å sanke»?
Å sanke betyr å samle spiselige planter, bær, sopp eller andre naturlige ressurser fra naturen. Det kan også omfatte å samle drivved, steiner, tang eller andre materialer som kan brukes praktisk. Sanking har vært en del av menneskets liv i tusenvis av år og var en essensiell del av overlevelsen før jordbruket ble utviklet.
I dag er sankning populært blant friluftsentusiaster, bushcraftere, survivalfolk og de som ønsker å spise mer naturlig og bærekraftig. Mange sanker for å supplere kostholdet sitt med friske, ville råvarer, mens andre gjør det for opplevelsens skyld – det kan være avslappende, lærerikt og en fantastisk måte å tilbringe tid i naturen på.
Eksempler på sankning:
🍄 Svampejakt i skogen om høsten
🌿 Innsamling av ville urter som brennesle, skogsyre og ramsløk
🍓 Plukking av bær som blåbær, bringebær eller havtorn
🌊 Innsamling av tang til matlaging eller gjødsel
🔥 Innsamling av tørkede grener og kongler til opptenning av bål
Når du sankar, får du tilgang til gratis og naturlige matvarer direkte fra naturen. Det er en bærekraftig måte å skaffe mat på, samtidig som du nyter tid i naturen. Sankning gir også mulighet til å eksperimentere med nye råvarer på kjøkkenet, og når du lager mat over bål ute. Ville urter, sopp og bær kan gi spennende smaksopplevelser og tilføre unike nyanser til matlagingen.
Her får du en guide til hvilke ville planter du kan sanke i mars – perfekt for friluftsliv, bushcraft og survival:
1. Ramslg (Allium ursinum) - den vilde pendant til hvidlg.
Ramsløk er en av de mest populære vårurtene, den er en ekte vill delikatesse og begynner å titte frem i løpet av mars i skogbunnen.
Hvor finnes den? Skogbunnen i løvskoger, spesielt i fuktige områder med skygge. Den trives i store kolonier, hvor den ofte dekker skogbunnen med sine grønne blader.
Hvordan kjenner du den? Lange, lansettformede blader med en kraftig lukt av hvitløk.
Sådan bruger du den: Ramsløg er perfekt i supper, pesto eller som krydderi til mad over bål.
Sanketip:
Bruk en matboks, sankepose eller stoffpose til å oppbevare ramsløkene og det du ellers samler på sanketuren, så er de godt beskyttet og holder seg friske.
2. Skvalderkål (Aegopodium podagraria) - ukrudt med smak og næring.
Skvalderkål er en av de første plantene som spirer frem tidlig på våren. Mange ser den som en irriterende ugressplante i hagen, men den er en fantastisk spiselig plante med en mild smak av persille og selleri, som er full av næring og vitaminer, og kan brukes i salater, supper og som "erstatning" for spinat.
Hvor finnes den? Hager, grøftekantene og skogkanter.
Hvordan kjenner du den? Tredelte, lysegrønne blader – lett å forveksle med andre planter, så vær sikker før du spiser den!
Sådan bruker du den: Bruk de unge skuddene i salater, omeletter eller som fyll i en wrap når du lager mat i naturen.
Sanketip:
🔥 Gal etter bål? Bruk en støpejernspanne til å lage en skvalderkål-omelett på bålet!
3. Brennesle (Urtica dioica) - vitaminbombe fra naturen.
De unge skuddene av brennesle er fulle av vitaminer og mineraler og kan brukes til te, suppe, stuinger eller tørkes til senere bruk.
Brennesleplanten er dekket av små, brennende neslehår fylt med en blanding av histamin, maursyre og andre irriterende stoffer. Når hårene brekker ved berøring, frigjøres disse stoffene og kan forårsake en brennende, kløende følelse på huden. Derfor er det en god idé å bruke hansker når du sanker brennesle. Hvis du ikke har hansker, kan du også gripe neslebladene ved stilken og brette dem forsiktig, så hårene ikke stikker.
Når de først er blanchert eller tørket, mister de sin brennende effekt.
Hvor findes den? Overalt! Langs stier, i haver og på åpne marker.
Hvordan kjenner du den? Mørkegrønne takkede blader – og selvfølgelig de velkjente brennhårene!
Sådan bruger du den: Perfekt til suppe, te eller som spinat-erstatning i gryderetter.
4. Mælkebøtte (Taraxacum officinale) - hele planten kan spises.
De første bladene av løvetannen begynner å dukke opp i mars og er fantastiske i salater eller som grønnsaksfyll i retter. De har en lett bitter smak som minner om ruccola, og er fulle av vitaminer og mineraler.
Senere i løpet av våren kommer de fine gule blomstene på lange stilker.
Hele løvetannplanten kan samles og spises.
Hvor findes den? Overalt - Marker, enge, haver og i vejkanten.
Hvordan kjenner du den? De takkede bladene, den gule blomsten og den karakteristiske hvite melkesaften.
Sådan bruker du den: De unge bladene er deilige i salater, røttene kan ristes og brukes som kaffeerstatning, og blomstene kan lages til sirup.
Sanketip:
Løvetannen har lange røtter, bruk en god kniv eller en feltskovl for å grave dem opp med.
5.Vejbred (Plantago major og Plantago lanceolata) – En oversett, men nyttig sankeplante.
Vejbred er en av de mest vanlige ville plantene i Danmark, men den blir ofte oversett som spiselig plante. Den er imidlertid både næringsrik og allsidig i matlaging, og har samtidig en lang historie som medisinplante.
Det finnes flere arter av vejbred, men de to mest vanlige i Danmark er:
Lancetvejbred (Plantago lanceolata)
- Smale, lansettformede blader med tydelige årer.
- Har en oppreist blomsterstengel med små brunlige blomster.
Almindelig vejbred (Plantago major)
- Bredere, runde blader med tydelige ribber.
- Har en høy blomsterstengel med små frøstander.
Hvor findes den? I gressplener, på marker og langs stier.
Slik bruker du den: Vejbred kan brukes både rå og tilberedt. De unge bladene smaker mildt og kan brukes i salater, wraps eller som grønt dryss. De eldre bladene kan hakkes fint og tilsettes supper, gryteretter eller stuinger. Frøene kan tørkes, males og brukes i brød eller som et næringsrikt tilskudd til havregrøt. Både blader og frø kan brukes til te, som sies å ha en beroligende effekt på luftveiene.
Sanketip: Bruk veibredblader som nød-"plaster" hvis du får en rift eller brennesleforbrenning på turen. De har en lindrende effekt når de knuses og legges på huden. Veibred har antibakterielle egenskaper og kan brukes til å lindre insektbitt og småsår.
6. Røllike (Achillea millefolium) – Naturens ville krydderurt og medisinplante.
Røllike er en av naturens mest allsidige planter – den kan både brukes som krydder, te og naturmedisin. Med sin krydrede duft og smak minner den litt om timian og salvie, noe som gjør den perfekt både i matlaging og som en varm drikk på sanketuren. I århundrer har røllike blitt brukt i folkemedisin til alt fra fordøyelsesproblemer til sårbehandling. Den inneholder bitterstoffer og eteriske oljer, som kan ha en beroligende og betennelsesdempende effekt.
Hvor findes den? Enge, vejkanter, marker, overdrev og i skovbryn. Den elsker solrige, tørre områder og vokser ofte i større bestande.
Hvordan kjenner du den? Bladene er fjærformede, fintflikede og lett hårete. De har en sterk aromatisk duft som minner om timian eller salvie når de gnis mellom fingrene. Med små, hvite eller lett lyserosa blomster som vokser i tette skjermbunter.
Slik bruker du den: Ryllik er en sterk plante, så bruk den med måte for å unngå en for dominerende smak. Tørkede blomster og blader kan brukes til en aromatisk urtete, som sies å ha en beroligende effekt. De friske eller tørkede bladene kan brukes i supper, gryteretter eller som dryss på kjøtt- og fiskeretter. Ryllik er naturlig bitter, og kan brukes til å lage hjemmelaget snaps eller bitter, perfekt til en utendørs lunsj. Lag et villt urtesmør med hakket ryllik, smør og salt – perfekt til bålstekt brød eller kjøtt.
7. Enebær (Juniperus communis) – Skogens aromatiske krydder.
Enebær er en av de få ville krydderiene du kan finne i den nordiske naturen. De små, mørkeblå bærene har en karakteristisk krydret og lett harpiksaktig smak, som brukes i alt fra viltretter til gin. Men visste du at både bær, nåler og kvister fra enebær kan brukes i matlaging?
Hvor finnes den? Einer vokser i tørre områder som heier, sanddyner, skoglysninger og overdrevsområder. Den finnes både som en lav busk og et lite tre. De modne, mørkeblå einerbærene kan høstes fra sensommer til vinter (september-mars). De grønne, umodne bærene kan også brukes, men de har en skarpere smak.
Hvordan kjenner du den? Einer har stive, spisse nåler. De har en lys stripe på oversiden. Selve bærene er små, runde og blå-svarte når de er modne. Umodne bær er grønne. Einer er lavtvoksende og ofte uregelmessig formet med tynne, tornete grener. Einer dufter og smaker krydret og lett bittert – kjent fra gin og viltretter.
Slik bruker du den: Einerbær tilfører en dyp, aromatisk smak til mange retter. Knuste einerbær er perfekte til marinader og gryteretter, og gir en krydret smak til kraftige supper og sauser. Hjemmelaget gin eller snaps får et aromatisk løft med einerbær. Du kan også bruke einerbærgrener til å røyke kjøtt eller fisk for en deilig, krydret aroma!
8. Martsviol (Viola odorata) – Skovbundens duftende delikatesse.
Martsviol er en av vårens vakreste og mest aromatiske ville blomster. De små, fiolette blomstene dufter søtt og kan brukes både i matlaging og naturmedisin. Både blomster, blader og røtter er spiselige og har en mild smak som passer perfekt til desserter, salater og te.
Hvor findes den? Martsviol vokser i løvskove, haver, parker og langs skovstier. Den trives bedst i fugtig, næringsrig jord i halvskygge.
Hvordan kjenner du den? Små, fiolette blomster med fem kronblader og en karakteristisk, søt duft. Bladene er hjerteformede, lysegrønne og lett krøllete langs kanten. Planten er lav og teppedannende, ofte i små kolonier tett ved bakken. Søt, blomsteraktig duft og mild, lett krydret smak.
Sådan bruger du den: Sankede blader og blomster kan brukes i salater. De fine blomstene kan brukes som pynt på kaker, til urtete eller du kan lage en hjemmelaget fiol-sirup, ved å koke blomstene med sitron og sukker, og bruke sirupen til bl.a. cocktails, saft eller pannekaker.
9. Strandbede (Beta vulgaris ssp. maritima) – Vill nordisk spinat.
Strandbede er en av kystens skjulte delikatesser – en vill slektning til bladbete og rødbete. Med sine saftige, lett salte blader er den en fantastisk ingrediens i matlaging og et opplagt alternativ til spinat. Den vokser vilt langs de danske kystene og er rik på vitaminer og mineraler. Planten er rik på C-vitamin, jern og antioksidanter. Den har tradisjonelt blitt brukt for å styrke immunforsvaret og forbedre fordøyelsen.
Hvor finnes den? Strandbede finnes langs kyster, strandenger og brakmarker. Den trives i sandet, saltpåvirket jord og vokser ofte i små kolonier. De spede bladene kan sankes fra tidlig vår til sen høst. De eldre bladene er mer seige, men fortsatt spiselige.
Hvordan kjenner du den? Bølgekantede, glatte og mørkegrønne blader som ligner spinat, men tykkere og mer saftige. Lav, rosettlignende plante som kan bli opptil 50 cm høy. Små, grønnlig-purpur blomster i aksformede klaser om sommeren. Lett saltet, mild og nøtteaktig smak – som en blanding av spinat og bladbete.
Slik bruker du den: Strandbede er utrolig allsidig og kan brukes både rå og tilberedt. Bruk de spede bladene rå – de smaker friskt med en lett saltet kant, kan erstatte spinat eller kål i supper, gryteretter og andre varme retter. Finhakket strandbede passer perfekt i for eksempel omeletter. Hvis du hakker bladene og blander dem i brøddeig, gir det en saltet, urteaktig smak. Prøv å dampe strandbede med litt smør og hvitløk i en folieform – perfekt til fisk og skalldyr!
10. Strandkål (Crambe maritima) – Kystens ville delikatesse.
Strandkål er en av de mest ettertraktede ville spiselige plantene langs de danske kystene. Med sine saftige blader, sprø skudd og spiselige blomster er den en ekte gourmetplante, som minner om en blanding av kål og asparges. Den er rik på vitaminer og mineraler og har vært en viktig matkilde i Norden gjennom århundrer. Planten er rik på C-vitamin og har tradisjonelt blitt brukt for å styrke immunforsvaret. De bitre stoffene i bladene kan også stimulere fordøyelsen og hjelpe mot oppblåsthet.
Hvor findes den? Strandkål trives på stenede og sandede kyster langs hele Danmark. Den vokser ofte i klitter og på strandenge, hvor den tåler både salt og vind. De spæde skud dukker opp i mars-april og er de mest delikate. Bladene kan sankes hele våren og sommeren, mens blomstene og frøene kan høstes senere på sesongen.
Hvordan kjenner du den? Skuddene er små og lilla. Etter hvert blir de til store, tykke, bølgete og blågrønne blader med en lett vokset overflate. En kraftig, flerårig plante som kan bli opptil 60 cm høy. Små, hvite blomster i store skjermblomsterstander som dufter mildt av honning (blomstrer i juni-juli). Smaken minner om mild kål med et lett saltet preg – de unge skuddene smaker som en blanding av kål og asparges.
Slik bruker du den: Strandkål kan brukes på mange måter – både rå og tilberedt. De spede bladene og blomstene kan spises rå og har en mild, nøtteaktig smak. De unge skuddene minner om asparges når de lett stekes i smør eller dampes. Sanket strandkål fungerer også som en velsmakende grønnsak i varme retter. De tykkere bladene og skuddene får en deilig, søtlig smak når de tilberedes over åpen ild. Prøv for eksempel å grille strandkålskudd med litt sitron og smør – enkelt, men fantastisk godt. Eller blancher de unge skuddene kort og server dem med smør og salt – en nordisk motpart til hvite asparges!
Forårs-sankning: Tips til en vellykket sanke-tur:
Ta med en god guide – Sørg for at du kan identifisere de sankede plantene korrekt.
Sank med respekt – Plukk kun det du skal bruke, og etterlat nok til naturen, andre sankere og dyrene.
Velg rene områder – Unngå å samle nær trafikkerte veier eller forurensede områder.
Bruk sansene – Lukt, smak og kjenn på plantene du samler, for å sikre deg at de er spiselige.
Når du sanker, er det viktig å sjekke og være sikker på at du ikke tar feil av planter og kommer til å sanke noe som kan være giftig. Bruk derfor gjerne en app til gjenkjenning av planter eller slå opp i en bok som kan hjelpe deg. Vi har flere gode sanke-bøker, fulle av inspirasjon, som kan hjelpe deg i gang eller videre med sankingen.
Mars er en fantastisk tid for å komme seg ut og begynne sesongens første sanketurer. Med disse spiselige plantene i sekken kan du lage deilige, ville måltider og komme nærmere naturen.
Husk å overholde reglene: I Danmark kan du sanke til eget bruk i offentlige skoger og naturområder, men i private skoger må du ha eierens tillatelse.
God fornøyelse med å sanke! 🌿
Utstyr til din sanketur:
Det krever ikke mye utstyr og utstyr å sanke, uansett årstid. Med en skarp kniv og en stoffpose eller matboks kommer du langt. Når du sanker er det viktig at du kjenner igjen plantene og urtene du samler, derfor kan det være fornuftig å ha en app tilgjengelig på telefonen din, eller en bok med, slik at du kan kjenne igjen artene du sanker.